Fastetid #2

En liten oppdatering på mitt fasteprosjekt...

I det store og det hele går det i grunnen ganske greit altså. Det å ikke lese norske nettaviser en periode er deilig, og jeg er blitt mye flinkere til å lese NY-Times i stedet. Det er så mye bedre journalistikk der og ikke minst relevant nå når jeg først befinner meg i USA. Det er dessuten ikke dumt å få et litt annet perspektiv på verden enn det norske medier gir. En ting har imidlertid vært litt fristende disse dagene, og det er å lese hva som blir skrevet og avslørt i Lysbakken-saken. Skikkelig fristende har det vært. Men ved hjelp av Mannen som har holdt meg noenlunde oppdatert, har jeg klart å holde meg unna.

Når det gjelder Facebook og blogglesing har det ført med seg noen utfordringer som først og fremst gjelder kommunikasjon med omverdenen. Det har jo blitt litt slik at fordi vi er så tilgjengelige hele tiden, så forventes også en rask kommunikasjonsform. Dialogen på nett er preget av små spørsmål som igjen krever kjappe svar, gjerne i flere runder, før man lander på en konklusjon. Da er det ikke så lett å henge med når man kun er tilgjengelig en gang per dag. Jeg må dessuten planlegge, noen ganger ganske nøye, når på døgnet jeg skal sjekke oppdateringer. De tidene som passer best for meg, er ikke nødvendigvis de tidene andre er tilgjengelige, noe som da kan føre til at jeg går glipp av viktig informasjon. Dette hadde nok ikke vært et så stort problem om jeg ikke forholdt meg til to kontinenter med ni timers tidsforskjell på en gang. Jeg må nok fortsatt finne litt ut av en måte å gjøre dette på som fungerer best mulig. Hovedpoenget med fasten er jo å frigjøre tid til viktigere tanker og gjerninger, ikke å lage seg problemer og frustrasjoner. Jeg merker heldigvis uansett at jeg får mer tid når jeg er mer strukturert i nettbruken.

Å ikke spise godterier er foreløpig easy-peasy, og egentlig ikke viktig i det hele tatt. Det punktet er kun med som et bonusspor når jeg likevel er i denne fasten. Dessuten har jeg sååå godt av en liten opprensking sånn kroppslig også. ;o)

Det kommer sikkert en oppdatering til om en ukes tid, tenker jeg!

Velkommen til Berkeley

Berkeley bærer i stor grad preg av å være en studentby med sterk historie fra studentopprørene på 60-tallet. Jeg hørte fra en Berkeley-innfødt her om dagen, at da de skulle bygge universitetet i Santa Cruz, så la de vekt på å ikke ha et samlende midtpunkt på campus fordi de ønsket å forhindre liknende opptøyer som Berkeley var kjent for på den tiden.

Det er befriende uformelt her i denne byen fortsatt, og det gjelder på de fleste områder. Det ammes f.eks åpent i byen, på kafeer og i parkene (og det gjelder også relativt store barn), det finnes omtrent ikke en kosmetikkbutikk i sentrum, uteliggerne blir behandlet med stor respekt av byens innbyggere, du ser nesten ikke en dresskledd hverken i byen eller på universitetet, hippie-gateselgerne selger fortsatt batikk, steiner og røkelse, og - som skiltene på bildene over viser - det røykes fortsatt weed i stor skala på gatene...

Akkurat det siste kan man mene mye om, men Berkeley-ånden den er jeg jammen blitt glad i!

22. februar

Slik ser det ut i Berkeley for tiden. Februar kom med både vår og sommer på en gang. I dag har det vært 24 varmegrader, og kroppen kjennes herlig varm og god-slapp ut, som den ofte gjør etter en lang dag i sola. Måtte dager som denne bli mange fremover!

Fastetid

I morgen, onsdag, begynner den kristne fasten. I førti dager frem til påske skal det fokuseres på andre verdier enn materialisme og verdens mas og jag. Jeg har aldri markert fasten tidligere, foruten fastelavnsboller søndagen før, men i år har jeg tenkt å hive meg med. Inspirert av min svigerinne, som faster fra tv'n, har jeg tenkt å avstå fra noe som opptar meg og min tid, og som er blitt en litt frustrerende tidstyv i det siste, nemlig nettbruk. Egentlig kunne jeg tenkt meg å kutte ut all nettbruk disse førti dagene for å få et skikkelig avbrekk, men det tror jeg rett og slett blir litt vanskelig i år. Her i USA foregår mye av kommunikasjonen jeg har med andre via Facebook, og bloggen har jeg heller ikke lyst til å være helt borte fra nå.
Jeg har derfor kommet frem til følgende:

Jeg skal faste fra:

* norske nettaviser (det står mye tull der og unyttige nyheter nå mens jeg er i USA, og jeg kan heller bruke tiden min på NY-Times)
* Facebook og blogg(er) skal kun leses/sjekkes en gang om dagen (slik kan jeg fortsatt kommunisere og likevel begrense nettbruken betraktelig)
* godteri (jeg benytter sjansen til å bli mer bevisst hva jeg putter i munnen samtidig som jeg starter forberedelser av bikinisesongen hihi...)

Jeg er litt spent på hvordan dette går og hvor store abstinensene blir, men jeg gleder meg også til å frigjøre meg fra disse tidstyvene. Håpet er at tiden heller skal brukes til noe mer konstruktivt, sosialt og oppbyggende enn å lese de samme nyhetene og oppdateringene for hundrede gang. Og at jeg i løpet av disse førti dagene skal ha lagt meg til noen bedre vaner når det gjelder nettbruk og kosthold enn de som finnes akkurat nå.
God faste!

Let Love Rule

Valentine's Day ble i år feiret sammen med Mannen og Lenny Kravitz i Fox Theatre Oakland.
Lenny var i storform og publikum helt i ekstase!

Nå må man ha litt nattmat før det skal danses og synges inn i søvn.

Men det bare sier jeg deg,...

....at hadde Magne Furuholmen sett på meg med DET blikket, og sagt at han fikk gåsehud av sangen min, da hadde jeg ikke vært i tvil om hvem jeg ville velge!

sukk...!!

Skoletur på amerikansk vis

Mandag morgen fulgte jeg nestminstemann til skolen, hvor bussene stod klare til å ta hele trinnet hans på en ukes "outdoor camp". Jeg tror ikke det er noe tryggere enn å sende barna på amerikansk leirskole. Her er absolutt alle ting og eventualiteter påtenkt og gjennomtenkt. Hver minste detalj er tatt hånd om. Vi foreldre har vært på tre foreldremøter i løpet av høsten med leirskolen som tema, vi er blitt informert om innhold, reglement, middagsmenyer, sett bilder, stilt spørsmål og fått avkreftet at det f.eks er farlige dyr i området, fått eget skriv om hvordan vi skal forholde oss om barna lider av hjemlengsel, og selvsagt fått en pakkeliste så detaljert at til og med lip balm var ført opp som en nødvendighet.

Men det er rart med det, jeg, som til vanlig er svært avslappet til overnattingsturer og vant med unger som er borte både her og der og kort og langt, synes det er veldig rart å sende han av gårde med "fremmede folk". Jeg tviler ikke på at han har det bra, han behersker språket godt og kan uttrykke sine behov, han kjenner mange av elevene, og læreren hans, Ms.Klein, er helt super, men det skal jammen bli godt å få han hjem igjen også. Nå er det bare litt over ett døgn igjen.

Vente på avreise.

Bussen står klar - akkurat som på film!