Er man litt ko-ko...

...når man blir rørt av et glimt på nyhetene om den nederlandske kongeinnsettelsen?
Jeg bare lurer...?

De mørke dagene

Kjenner den kommer snikende. Krypende.
Kjenner den godt igjen, selv om det er stund siden sist den var innom.
Kjip gjest å ha på besøk.
Liker den ikke. Vil helst lukke døra og si jeg ikke er hjemme.
Eller bare dra bort. Vekk.
Men jeg vet det ikke hjelper. Den er der likevel. Følger med.
Følger med fordi den er en del av meg. Dessverre.
Prøver å akseptere det.
Stopp - observer - aksepter - la gå.
Pust inn - pust ut...

Skulle ønske du kunne la meg være i fred...

Lett omskriving av barneregle

Treåringen stolt ved middagsbordet:
- Mamma, vil du høre?
- Ja?
- Mia Mamma satt på sklia.
mistet puppen....ehh....
...så babyen ikke fikk maten sin...!! Ha-ha-ha!!

Og her ler vi alle sammen og roser treåringen for at han har lært noe nytt i barnehagen i dag.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Og for de som ikke kan orginalversjonen av denne reglen kommer den her:

Mamma Mia satt på sklia,
mista puppa opp i suppa!

Konkurranseinstinkt

En nyvåken treåring ropende fra senga:
- Mamma, hvorfor ble storebrorne mine født først?

Litt trøtt mamma:
- Nei, det er bare sånn livet er...

Sint treåring fra senga:
- Jammen, JEG ville komme først!!


Og med det var dagen satt...
God morgen, fredag...!!

Lister, epler og stammer

Nå er jeg kanskje i overkant glad i å planlegge, skrive lister og krysse av for store og små prosjekter, det skal innrømmes. Jeg synes likevel at deler av familiens overhoder burde glede seg litt mer over konas planleggingsevner, og i det minste prøve å vise bittelitt entusiasme og positivitet når slike initiativ kommer.

Stor var derfor gleden da jeg i dag kom over denne lappen på kjøkkenbenken! Tenk at ett til av familiens seks medlemmer har skjønt greia med planlegging og lister! Og dette har han holdt helt skjult frem til nå! 

#stolt og glad mamma

Terapi for tenåringsforeldre

Når tenåringshormonene raser rundt i hjemmet, kan det være god terapi å titte gjennom gamle bilder man har liggende.

Bilder av sol og sommer og solbrune små barnekropper med solbleket hår.... 

Bilder av uskyldige små gutter og dager da livet med barn kun var en lek...

For at det var hektisk med tre barn på rappen kan jeg ikke huske. Ikke søvnløse netter heller. Eller dager hvor det ene viruset avløste det andre. Eller de ettermiddagene vi kastet i oss maten før vi suste av gårde for å rekke en eller annen trening eller fotballkamp - jeg, fotballgutten og de andre brødrene, fordi Mannen var på jobbreise og ingen andre kunne stille som barnevakt...

Det kan jeg ikke huske.

Kanskje er det slik det blir om noen år også. At jeg sitter og ser på bilder av fire kjekke slamper, med svart hår og tunneler i ørene, og ikke husker noen ting av dager med slamring i dører, evinnelige diskusjoner og grensesprengende adferd...? Kun ser tilbake på en spennende tid med gode samtaler, selvstendige unger og rolige morgener?

Man skal ikke undervurdere mammaers ufattelige evne til selektiv hukommelse! Takk Gud, for den!

Når ferien ikke blir helt som planlagt

Med febersyk treåring og snøsmelting som renner inn i nyoppusset kjellerrom, har ikke påskeferien fått den helt optimale starten. Jeg er likevel sjeleglad for at det ikke er oppkastsjau vi sliter med, og at vi tross alt klarer sånn noenlunde å svampe opp vannet etterhvert som det renner inn. Det kunne med andre ord "ha vøri verre", som vi sier der jeg kommer fra!

- Og, vi har malt påskeegg i dag, drukket den første utepåverandaenkaffen i år, fått treåringen til å ta en bitteliten lur (hurra!!), og sittet ute i sola med godt innpakket liten pjusk!! Not too bad, not too bad...!!